Helsepersonellkommisjonens rapport: – Positivt med mer lokal utdanning

– Vi støtter kommisjonen når den vil ha mer lokal utdanning av sykepleiere. Det sier dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, Gøril Ursin, om et viktig punkt i Helsepersonellkommisjonen sin rapport. Gøril Ursin støtter kommisjonens forslag om mer lokal enn regional utdanning. Samtidig mener hun det er positivt at kommisjonen anbefaler at vekst i studieplasser til helse- og sosialfagutdanninger bør legges til rekrutteringssvake områder for den aktuelle profesjon, og i hovedsak til distrikt fremfor sentrale strøk. – Vi tilbyr nett og samlingsbasert sykepleierutdanning med lokalt opptak i mange kommuner både i Nordland og i Trøndelag. Disse studentene kan studere sykepleie der hvor de bor. Denne utdanningen er fleksibel og strukturert slik at studenter kan kombinere jobb og studier periodevis, sier dekanen. Universitetenes lokale tilstedeværelse på ulike steder kan skape utvikling og lokale løsninger om fremtidens utfordringer i et samspill. – Derfor trenger vi også helsepersonell som tar masterkompetanse som kan utforske i praksisnære og prosesjonsrettede problemstillinger. Nord universitet er god på profesjonsutdanning. – Det er veldig gledelig at helsepersonellkommisjonen foreslår å sette av betydelige midler over mange år til forskning på tiltak om bruk av teknologi / digitalisering uten at det krever mer ressurser. Praksisnær forskning og forskning på kliniske problemstillinger er et viktig satsningsområde for vårt fakultet, sier Ursin. Kommisjonen foreslår at det blir etablert et eget forskningsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser som fører til redusert behov for arbeidskraft. – Det er bare å putte 500 millioner kroner på statsbudsjettet. Det vil være nyttig og kjærkomment, sa kommisjonsleder Gunnar Bovim ved framleggelsen av rapporten. Gøril Ursin støtter også kommisjonen forslag til tiltak for å støtte ekstra kostnader for bo og reise for å gjennomføre praksis. – Vi mener dette er helt nødvendig og at ordningen bør legges til Statens Lånekasse. Først da kan hele landet tas i bruk som praksisarena. Hun legger til at universitetet må dessuten utvikle nye måter å veilede studentene på. – Nord universitet prøver nå ut ulike veiledningsmodeller. Vi prøver ut modeller hvor studenter går i team og i to-spann, og vi prøver også ut medisinsk praksis i kommunene, sier hun. Nord universitet er positivt til at kommunene i større grad bør ta ansvar, forutsatt økonomiske overføringer, for å veilede og undervise studenter. – Dette tror vi vil ha betydning for kvaliteten og omdømmet til omsorgstjenestene. Nord universitet har veldig godt samarbeid med over 60 kommuner som i dag gjøre en stor innsats med stramme budsjetter. – Når det gjelder behovet for at ansatte i kommunene tilegner seg kunnskap i bruk av teknologi, så kan vi som universitet tilby fleksible utdanninger som kan bistå kommunene i dette endringsarbeidet. Nord universitet har også bygd opp flere simuleringsenheter både i Nordland og i Trøndelag, sier Gøril Ursin. Disse kan i fremtiden brukes for å simulere mer avanserte kliniske ferdigheter på avstand. Nord universitet ønsker å bistå hele regionen med kompetanseutvikling, men kan aldri overta fagutviklingen som naturlig må skje i avdelingene/institusjonene. Kommisjonen lanserte i sin rapport begrepet «Hus -hytte» for kombinerte stillinger, som et samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. – Dette kan i tillegg tenkes mellom akademia og kommunene. Fakultetet har nylig signert seks samarbeidsavtaler om kombinerte stillinger i samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten for å øke kvalitet i tjenesten, og mer oppdatert klinisk praksis inn i utdanningen, sier fakultetslederen.